Digitalisering i omstillingens tid

Silvia Seres’ foredrag samlet nær 100 deltagere og belyste noen av de viktigste aspektene ved det utfordrende året vi har lagt bak oss. I sesjonen gikk Seres i dybden på strategisk digitalisering i bygg, anlegg og industrien i årene som kommer. Dette er for så vidt ikke nytt, dette har preget vår post-industrielle tid i en rekke år allerede. Covid-19 har dog visualisert og akselerert behovet for digitalisering og dermed den fjerde industrielle revolusjon. Forutsetninger for hennes sesjon er det hun kaller en VUCA verden.

Volatilt, Usikker, Kompleks og Ambivalent

Det betyr kort fortalt at vår verden ikke lenger er forutsigbar, men ukjennelig. Den endrer seg med en fart som vi ikke evner å fatte, og som politikken eller myndigheter ikke har verktøy for å håndtere. Verden rundt oss endrer seg, derfor må vi endre oss. Hvis vi vil ha aktiv del i endringene, hvis vi vil ha innflytelse på det som skjer med våre bedrifter må vi delta aktivt – og det betyr digitalisering. Vente og se er ingen opsjon, da er det noen andre som går forbi og som former vår industrielle utvikling.

Vi ser det allerede. Verdens 10 mest verdifulle selskaper i dag, er alle digitale selskap og relativt unge. Markedet er enige om at det er disse selskapene som kommer til å tjene mest penger i fremtiden på forskjellige typer tjenester. De produserer ingen ting, deres "produkt" er kun data og algoritmer, i en post-industriell tid skjer verdiskapning på basis av tjenester og data.  

Dette står i sterk kontrast med måten vi faktisk tenker på data i Norge. Vi snakker om at data er den nye oljen, men det er veldig liten forståelse i samfunnet på hvordan data snart skal kunne skape verdier.

Verdiskapning vil i hovedtrekk skje på tre måter:

1: Vi kan gjøre det vi har gjort før, bare billigere, raskere og bedre

På dette feltet har vi vært svært flinke i både Norge og verden. Her finnes det mange eksempler som å kutte kostnader, designe mer effektivt og kommunisere bedre og på tvers av hele verdikjeden. Den tradisjonelle forståelsen av hva digitalisering er ligger her. Effektivere prosesser, raskere og automatiske prosesser. Her vil man kunne realisere økt verdiskaping relativt fort.

2: Business transformasjon

Dette gjør Silicon Valley bedre enn noen andre i verden, helt nye forretningsmodeller (her trekker Seres frem AirBnb og Uber) har dominert utviklingen. Man kan se for seg at transformasjon innenfor bygg og anleggsbransjen kunne være at man ikke bare selger et prosjekt, et bygg og noen andre som tar over driften. Man kan tenke seg et abonnement på bakgrunn av livstidsverdien (LTV).

For industriens vedkommende vil abonnements tjenester koblet til vedlikehold og service kunne være en slik forretningsmodell. Det kjenner vi som forbrukere allerede godt til som f.eks. en service avtale. Dette kan man tenke seg utvidet til nye og andre produkter og leveranser. 

Videre viser Seres et bilde på hvor i verdikjeden mulighetene ligger. Vi ser at lønnsomheten alltid har ligget i begynnelsen og slutten av verdikjeden. Dette har bare blitt ekstremt mye tydeligere, også under pandemien. Norges infrastruktur gjorde det mulig på bare kort tid at en stor del av næringslivet tilpasset seg en virkelighet uten særlig fysisk kontakt. Det er denne typen omstillingsevne som gjør at verdikjedene kan fungere også under endrede rammebetingelser.

Når vi snakker om business transformasjon ligger Norges styrke i det Seres omtaler som muliggjørende teknologier. Ekstremt gode verktøy, materialer eller designmuligheter. Det vil for eksempel kunne være Digitale Tvillinger. En virtuell fremstilling av den "virkelige verden" gir beslutningsgrunnlag for utvikling og dermed lønnsomhet.

3: Bærekraft

Den tredje måten verdiene skapes på er gjennom bærekraft. Seres nevnte bl.a. at Byggebransjen har ligget i front her og fokusert på bl.a. utslippsnøytrale byggeplasser. Du kan lese mer om avfallsfrie byggeplasser her.

Men Bærekraft handler dog om mye mer:

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Seres deler bærekraft inn i 3 områder

• De "grønne" bærekraftsmål omhandler klima, utslipp av CO2, artsmangfold etc.
• De "røde" bærekraftsmål omhandler sosial bærekraft, det kan for eks. være sosiale bygg og rettferdige bygg.
• Med "blå" bærekraftsmål menes fleksibilitet, innovasjon og omstillingsevne i hele verdikjeden, noe som også omtales som sirkularitet.