Morgendagens arbeidsliv krever kontinuerlig faglig påfyll

Vi har sett på noen av de viktigste aspekter og drivere for kompetansebehovet fremover. Morgendagens arbeidsliv vil formes av en rekke faktorer, inkludert fremskritt innen teknologi, endringer i økonomien og ikke minst skiftende demografi.

Endringer i økonomien og fremskritt i teknologien

Økonomien vil sannsynligvis fortsette å skifte mot en mer serviceorientert modell, som vil kreve at arbeidstakere har sterke kommunikasjons- og mellommenneskelige ferdigheter. I tillegg vil det sannsynligvis bli et økt fokus på bærekraft og miljøvennlig praksis, noe som vil skape nye jobbmuligheter i grønne næringer.

Morgendagens arbeidsstyrke vil bli sterkt påvirket av den økende bruken av automatisering og kunstig intelligens. Dette vil kreve at arbeidstakere har en sterk forståelse av teknologi og ikke minst evnen til å tilpasse seg ny teknologi raskt.

Fjernarbeid

COVID-19-pandemien har akselerert trenden mot fjernarbeid. Etter hvert som flere bedrifter åpner for eksternt arbeid ser vi at de fleste benytter seg av det (87 %). Denne dynamikken er utbredt på tvers av demografi, yrker og geografiske områder. Det krever at arbeidstakere utvikler ferdigheter på områder som virtuell kommunikasjon, samarbeid og tidsstyring.  

Aldrende arbeidsstyrke

Når baby boomer-generasjonen går av med pensjon, vil det være et betydelig kompetansegap i mange bransjer. Arbeidstakere må tilegne seg kunnskap også på områder som ledelse, veiledning og kunnskapsoverføring.

Bærekraft

Det er økende press på selskaper for å bli mer bærekraftige og redusere miljøpåvirkningen. Kompetanse rundt områder som fornybar energi, sirkulær økonomi og bærekraftig design vil være etterspurt.

Mangfold og inkludering

Det er økende bevissthet om viktigheten av mangfold og inkludering på arbeidsplassen, det vil kreve at arbeidstagere må utvikle kulturell og sosial kompetanse.

Automatisering

Med den økende bruken av automatisering og kunstig intelligens (AI) vil mange rutinemessige og repeterende oppgaver bli automatisert. Dette betyr at arbeidstakere må utvikle ferdigheter på områder som ikke lett kan automatiseres, for eksempel kritisk tenkning, problemløsing og kreativitet.

Noen hevder at digitaliseringen gjør mange jobber overflødig, bildet er langt mer nyansert

Det er et komplekst spørsmål som avhenger av ulike faktorer. Teknologi endrer allerede arbeidsplassen på betydelige måter, og det vil den fortsette å gjøre i fremtiden.

For det første er det viktig å erkjenne at teknologi ikke automatisk fører til tap av jobber. Mens noen jobber kan bli automatisert, vil nye jobber også komme til etter hvert som teknologien utvikler seg. Eksempelvis så har det med tilgjengelig datakraft dukket opp oppgaver rundt dataanalyse, Big Data, og skaper dermed helt nye jobbmuligheter for personer med den riktige kompetansen.

Et annet aspekt er at selv om teknologien automatiserer noen oppgaver, kan den også forbedre menneskelige evner og gjøre det mulig for folk å gjøre jobben sin mer effektivt. For eksempel brukes virtuelle og utvidede virkelighetsteknologier (VR, AR , simuleringer etc.) til å trene ansatte i en rekke bransjer, fra helsevesen til produksjon. Disse teknologiene kan simulere realistiske scenarier, slik at arbeidstakere kan utøve sine ferdigheter i et betydelig tryggere og kontrollert miljø.

Det kan f.eks. være såkalte Cobots dvs. Roboter som jobber side om side med mennesker for å redusere risiko som måtte følge med arbeidet.

Det er naturlig å tenke seg at noen jobber er mer utsatt for å bli automatisert enn andre. Oppgaver som er svært repetitive, krever minimal beslutningstaking og lett kan standardiseres, er mer sannsynlig å bli automatisert.

Jobber som derimot krever kompleks beslutningstaking, kreativitet og sosial interaksjon, er mindre sannsynlig å bli automatisert. Men selv her vil arbeidstakere måtte tilpasse seg kontinuerlig nye teknologier og tilegne seg nye ferdigheter for å forbli relevant i et skiftende arbeidsmarkedet. Dette kan inkludere både tekniske ferdigheter og "myke" ferdigheter som kreativitet, problemløsning og samarbeidsevner. 

Livslang læring spiller en viktig rolle i denne sammenhengen, evnen til å lære og tilpasse seg ny teknologi og arbeidsmetoder er en forutsetning for å møte morgendagens arbeidsliv og være relevant i en stadig skiftende arbeidsverden.

Automatisering og digitalisering

Ser vi spesifikt på automatisering og digitalisering så er dette to faktorer som allerede har hatt stor innvirkning på arbeidslivet. Det vi i NTI spesielt opplever er at mange av kundene våre har investert i å automatisere og digitalisere verdikjeden for å øke effektivitet og produktivitet og dermed redusere kostnader, og dermed  øke konkurranseevnen. Det stiller krav til arbeidsstyrken om å omstille seg. Det i seg selv kan by på utfordringer, les artikkel om endringsledelse her.

I en digital hverdag vil endringsprosesser skje stadig raskere, bl.a. fordi markedet stiller stadig nye krav, myndighetene stiller regulatoriske krav til bærekraftig/grønn omstilling og bedrifter må i denne konteksten vurdere sin konkurranseevne kontinuerlig.

Samlet sett vil teknologien fortsette å forandre fremtidens arbeidsplass og sannsynligvis i et stadig økende tempo. Teknologiske nyvinninger kommer stadig raskere, da må også arbeidstakere være tilpasningsdyktige og kontinuerlig lære nye ferdigheter for å forbli relevante.

Kontinuerlig kompetanseheving og skolering av ansatte er essensielt

Endringene i teknologi

Som nevnt er teknologien innen industri i stadig endring, og nye teknologier krever at arbeidstakerne tilegner seg nye ferdigheter og kunnskap for å håndtere dem effektivt. Ved å investere i opplæring og kompetanseheving, vil bedrifter kunne være i forkant av teknologiske endringer og dermed ha et konkurransefortrinn.

Produktivitet

Når de ansatte er oppdatert på de nyeste teknologiene og har de nødvendige ferdighetene, vil de være mer produktive og effektive i arbeidet sitt. Dette kan bidra til økt lønnsomhet og reduserte kostnader, som igjen kan gi bedriften et konkurransefortrinn.

Kvalitet

Bedrifter som investerer i opplæring og kompetanseheving vil også kunne forbedre kvaliteten på produktene og tjenestene de tilbyr. Dette vil kunne øke kundetilfredsheten og styrke bedriftens omdømme, som igjen kan gi bedriften et konkurransefortrinn.

Innovasjon

De ansattes kompetanseheving kan også bidra til innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester. Ved å ha ansatte med de nødvendige ferdighetene og kunnskapene, vil bedrifter kunne være mer innovative og tilpasse seg endrede markedsforhold raskere.

Rekruttering

Man snakker i stadig større grad om mangel på fagkrefter. Bedrifter som tilbyr opplæring og kompetanseheving vil også kunne tiltrekke seg og beholde de beste talentene. Dette vil igjen kunne gi bedriften et konkurransefortrinn ved å ha ansatte som er høyt kvalifiserte og motiverte.

Alt i alt så er det tydelig at kompetanseutvikling og kontinuerlig læring er viktigere en noensinne. Det betyr i praksis at morgendagens arbeidsliv krever kontinuerlig videreutdanning og kursing.

Her kan du lese om hvilke erfaringer NTI's opplæringsansvarlig har gjort seg for året 2023